Crowdfunding og peer-to-peer fundraising

Begrepene crowdfunding og peer-to-peer fundraising (p2p) brukes ofte om hverandre. I realiteten er det ofte to ulike måter å jobbe på.

  • Crowdfunding har til hensikt å finanisere et prosjekt, en kampanje, et program eller lignende gjennom bidrag fra mange (ofte mindre) bidragsytere. Midlene er ofte øremerket. Crowdfunding er én til mange.
  • Peer to peer fundraising handler om å rekruttere personer som igjen fundraiser fra sitt nettverk. Det kan være til en gitt kampanje, men ikke nødvendigvis. P2P er én til mange til mange.

Fundraising Norge bruker denne definisjonen på crowdfunding:

Et initiativ startet av enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner, for å gi eller motta økonomiske bidrag fra flest mulig til et prosjekt, ofte ved bruk av digitale verktøy eller sosiale medier. 

Fundraising Norge sin definisjon på crowdfunding.

I tillegg til inntekter, gir crowdfunding / p2p ofte god markedsføring og oppmerksomhet. Personer som starter en innsamling for deg er potensielt gode langsiktige støttespillere.

Et godt eksempel på peer to peer-innsamling er for eksempel bursdagsinnsamlinger på Facebook. Midlene går til en organisasjon sitt arbeid, og trenger ikke å være øremerket et prosjekt. Organisasjonen snakker med personene som starter innsamlingen, men ikke nødvendigvis med den enkelte giver. Det kan også skje uten at organisasjonen er involvert, men at innsamlingen startes utelukkende på initiativ fra en person uten å kontakte organisasjonen. De fleste såkalt «virale» innsamlingskampanjer de siste årene er av denne typen.

Eksempel på crowdfundingkampanjer kan være innsamlinger startet på for eksempel spleis.no, enten det er til inntekt for en enkeltperson og deres utfordringer, eller til en organisasjon. Det er rimelig å anta at giverne til en slik kampanje forventer en tettere oppfølging og at de ønsker å følge med på om bidraget fører til at prosjektet når sitt mål. 

Slik lykkes du med crowdfunding

Å lykkes med crowdfunding er ikke enkelt. Det er lett å undervurdere arbeidet som skal til, eller å overvurdere betydningen av at en plattform gjør det enkelt å gi.

Organisasjoner som har lykkes med crowdfundingkampanjer har noen felles trekk. Om du følger denne listen, er det lettere å lykkes med en crowdfundingkampanje.

  • Mål: Vær tydelig på hva pengene skal brukes til.
  • Enkelt budskap: Ha et kort, enkelt og konkret budskap.
  • Avsender: Vær tydelig, og gjerne personlig, på hvem som står bak kampanjen. 
  • Enkelt å gi: Gjør det lett, enkelt og tilgjengelig for brukerne å gi et bidrag. Spleis, Vipps og SMS er eksempler på enkle betalingsløsninger.
  • Tidsbegrensning: La initiativet ha et tydelig tidspunkt for start og slutt. På den måten bidrar man til å gjøre kampanjen til «ferskvare» samtidig som brukere som ønsker å bidra får et tidsvindu å forholde seg til.
  • Still forberedt: Sørg for at organisasjonen etter beste evne har avsatt tilstrekkelig med ressurser til å følge opp før, under og etter kampanjen. Hvis kampanjen er initiert av en tredjepart (noen andre) bør man forsøke å omstille seg raskest mulig. Da sikrer man bedre kontroll på prosessen.
  • Følg opp giverne: Alle bidragsytere bør få en oppfølging, og/eller bli gjort oppmerksom på hvor de kan følge med på resultatene av kampanjen. Dette kan for eksempel være på egen hjemmeside eller på Facebook.

Veilederen er laget av arbeidsutvalget for crowdfunding.

Eksempel på crowdfundingkampanje startet av en organisasjon

Rainbow Warrior / Greenpeace

Den kanskje mest kjente crowdfunding-kampanjen er Greenpeace sin Rainbow Warrior-kampanje. Greenpeace sitt gamle skip Rainbow Warrior måtte byttes ut. For å realisere dette, startet Greenpeace en crowdfundingkampanje der publikum kunne kjøpe enkeltdeler til det nye skipet.

Eksempler på peer-to-peer-kampanjer startet av enkeltpersoner

Leger uten grenser 

I løpet av få dager i april 2018 fikk Leger Uten Grenser inn over 17,5 millioner kroner gjennom en crowdfunding-respons startet av privatpersoner i forbindelse med mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug. 

Barnekreftforeningen

I februar 2017 tok en dame fra Østfold initiativ til et kjedebrev på Facebook i form av en «utfordring». Budskapet var å poste kjedebrevet på egen Facebook-side og samle mest mulig likes innen 24 timer, der hver like eller kommentar genererte en sum penger fra posteren som etter 24 timer gav summen til Barnekreftforeningen. Kampanjen genererte over 20 millioner kroner i pengegaver på åtte uker fra flere titalls tusen bidragsytere.